Nei, dette har ingenting med pepperkaker å gjøre. Her er en beretning om det store smellet, alias Big Bang, med utgangspunkt i rosinbollemodellen for universets ekspansjon.
I begynnelsen var bollen kun en singularitet, så kom den store baksten. Mye er ukjent de første brøkdelene av det første sekundet. Først kom fjøl-epoken, hvor bollen ble knadd godt. Her var alle bollens krefter samlet i én mystisk kraft, og denne epoken må sannsynligvis forklares ved strengteori – andre modeller kan først brukes etter at hårene ble fjernet fra bolledeigen. Etter denne epoken kom den store samlingsepoken, hvor bollens klissete konsistens for alvor gjorde seg gjeldende. Litt senere følger inflasjonsepoken, hvor bollen opplevde en enorm eksponentiell vekst grunnet en mystisk energi. Det spekuleres i om overdrevent mye bakepulver var skyld i dette.
Litt nærmere slutten på det første sekundet kom park-epoken hvor baker Higgs plasserte bollen på vektskålen slik at alt fikk masse, og tok seg en tur i parken mens bollen hevet seg ytterligere. De fire bollekreftene hadde nå tatt den formen vi kjenner i dag. Etter denne epoken fulgte hydrosin-epoken, hvor bollen ble tilsatt rosiner og vannet for litt sprøere konsistens under steking, og vi fikk et plasma bestående av rosiner og deig. Rundt 10-4 sekund fant rosin-antirosin-massakren sted, og bollen ble kaneldominert. Perioden fra ett til ti sekunder etter den store baksten kalles Lipton-epoken. Bollen fortsetter å heve seg, og baker Higgs tar seg en kopp te, men kan ikke bestemme seg for hvor sur eller søt den skal være. Følgelig inneholder teen store mengder surstoffer og antisurstoffer som ennå ikke har annihilert. Etter de ti første sekundene retter dette seg opp, og teen går mot balanse.
Fra ett sekund til tre minutter etter den store baksten får vi dannet mindre mengder av ferdig bollestoff. Frem til omtrent 10 000 år er bolletettheten dominert av varmestrålingen fra varmelampen, etter dette tar bollestoffet fullstendig overhånd. Etter 380 000 år settes bollen i ovnen. Energitettheten i bollen er så lav at den blir gjennomsiktig, og vi får frigitt bollelukten. De første sukatene dukker opp etter rundt 400 millioner år, og etter 8-9 milliarder år er bollen serveringsklar.
Vi håper i dag at bollen har kritisk massetetthet – hvis ikke kan bollen helt miste piffen eller eksplodere, og da ville den store baksten vært til ingen nytte. Det er derimot oppdaget at bollens masse bare utgjør fire prosent av det som trengs for kritisk massetetthet, og likevel ekspanderer den. Det spekuleres rundt bakepulverets ekspanderende kraft og hva den mystiske materien består av. Sjokoladebiter, store sukkerklumper eller rosiner som ikke helt forsvant likevel – bare tiden vil vise.
Bollens massetetthet har også mye å si for bollens flathet, lukkethet og åpenhet, og det viser seg at dersom bollen er lukket eller åpen må Pytagoras ta seg en bolle. Det finnes også mer eksotiske teorier for bollens multidimensjonale geometri, slik som krumning inn i seg selv, jfr. kanelsnurren.
Da ønsker jeg velbekomme, bollen er nå servert og nytes i dag best ved en temperatur på om lag 2,7 K.
